EuroWire , BRUSSEL: EU har økt innsatsen for å beskytte sin rominfrastruktur ettersom satellittforstyrrelser, cyberrisikoer og overbelastning i baneområder flyttes høyere på blokkens sikkerhetsagenda. Innsatsen kombinerer et foreslått EU-romlov med operative tiltak for trafikkovervåking, signalautentisering og sikker kommunikasjon, og utvider et bredere sikkerhetsarbeid som er beskrevet i EUs romstrategi for sikkerhet og forsvar. Tiltakene dekker tjenester som støtter navigasjon, transport, offentlig kommunikasjon og andre kritiske sivile og offentlige funksjoner.
Europakommisjonen foreslo EUs romlov i juni 2025 som blokkens første harmoniserte rammeverk for romaktiviteter. Utkastet fastsetter regler for sikkerhet , robusthet og bærekraft, inkludert krav til sporing av romobjekter, begrensning av avfall, sikker avhending av satellitter ved slutten av oppdragene, håndtering av cybersikkerhetsrisikoer og rapportering av hendelser. Det innfører også miljøvurderingsforpliktelser og vil gjelde ikke bare for EU-operatører, men også for selskaper utenfor EU som tilbyr romtjenester i det europeiske markedet.
Data fra Kommisjonen viser at det regulatoriske presset kommer samtidig som presset i bane øker kraftig. Mer enn 11 000 satellitter er allerede i rommet, og opptil 50 000 flere forventes i løpet av det neste tiåret, mens mer enn 128 millioner vrakrester sirkulerer i bane. EU-institusjoner sier at den økende tettheten øker kollisjonsrisikoen og øker innsatsen for systemer som ligger til grunn for navigasjon, timing, kommunikasjon og jordobservasjon. Lovforslaget er fortsatt under vurdering av Europaparlamentet og EUs medlemsland.
EU strammer inn sikkerhetsreglene i orbitaltrafikken
Parallelt med lovgivningsarbeidet har Unionen utvidet den operative overvåkingen gjennom sitt nettverk for romovervåking og -sporing. EUs SST-system bruker bakkebaserte sensorer til å vurdere kollisjonsrisiko, analysere oppbrudd og overvåke ukontrollerte gjeninntredener, med EUs romprogrambyrå som resepsjon for brukerne. Offisielle programdata viser at mer enn 300 organisasjoner nå mottar disse tjenestene, og mer enn 600 satellitter blir sikret, noe som gjør trafikkstyring til en sentral del av EUs sikkerhetsstilling.
EU har også tatt grep for å styrke navigasjonssignaler mot forfalskning. Galileos Open Service Navigation Message Authentication ble tatt i bruk i juli 2025, slik at kompatible mottakere kan bekrefte at et signal virkelig kommer fra det europeiske systemet og ikke har blitt forfalsket. Autentiseringslaget ble introdusert etter hvert som falske signaler ble mer fremtredende i deler av Europa og nærliggende regioner, noe som påvirket sektorer som sivil luftfart, maritim aktivitet, veitransport og droner som er avhengige av pålitelige posisjoneringsdata.
Signaler og tjenestekontinuitet
Presset på satellittjenester har blitt stadig mer synlig innen luftfart. I juni 2025 publiserte EUs byrå for flysikkerhet og Den internasjonale lufttransportforeningen en felles plan for begrensninger etter å ha rapportert en fortsatt økning i jamming- og spoofinghendelser i Øst-Europa og Midtøsten. Deres svar krevde sterkere informasjonsinnsamling, forebyggende tiltak, bedre bruk av infrastruktur og luftromsforvaltning, og tettere koordinering mellom etater ettersom interferens blir hyppigere og mer kompleks.
Europas bredere respons inkluderer også verktøy for sikker tilkobling og bransjekoordinering. Kommisjonen signerte konsesjonskontrakten for IRIS²-systemet i desember 2024, som dekker en flerbanekonstellasjon med 290 satellitter designet for sikker kommunikasjon, mens EU Space ISAC holdt sitt første generalforsamling i 2025 for å styrke informasjonsdelingen på tvers av sektoren. Sammen viser disse trinnene at Unionen knytter regulering, overvåking, signalbeskyttelse og sikker infrastruktur til ett enkelt rammeverk for romsikkerhet ettersom risikoen i baneområdet fortsetter å øke.
Innlegget EU strammer inn romsikkerheten på grunn av satellittrisikoer dukket først opp på British Post .